Innhold
-
Bøtte
En bøtte er vanligvis en vanntett, vertikal sylinder eller avkortet kjegle eller firkant, med en åpen topp og en flat bunn, festet til et halvsirkelformet bærehåndtak kalt kausjonen. En bøtte er vanligvis en åpen toppbeholder. I kontrast kan en spann ha en topp eller lokk og er en forsendelsesbeholder. Ved vanlig bruk blir de to begrepene ofte brukt om hverandre.
Bøtte (substantiv)
En beholder laget av stivt materiale, ofte med et håndtak, brukt til å frakte væsker eller små gjenstander.
"Jeg trenger en bøtte for å frakte vannet fra brønnen."
Bøtte (substantiv)
Mengden i denne beholderen.
"Hesten drakk en hel bøtte med vann."
Bøtte (substantiv)
En måleenhet lik fire liter.
Bøtte (substantiv)
En del av et maskineri som ligner en bøtte (beholder).
Bøtte (substantiv)
Et gammelt kjøretøy som ikke er i god stand.
Bøtte (substantiv)
Kurven.
"Forwarden kjørte til bøtta."
Bøtte (substantiv)
Et feltmål.
"Vi kan ikke fortsette å gi opp enkle bøtter."
Bøtte (substantiv)
En mekanisme for å unngå tildeling av mål i tilfeller av feilstyring.
Bøtte (substantiv)
En lagringsplass i et hasjbord for hvert element som deler en bestemt nøkkel.
Bøtte (substantiv)
En stor mengde væske.
"Det regnet bøtter i går."
"Jeg var så nervøs at jeg svettet bøtter."
Bøtte (substantiv)
En bøttepose.
Bøtte (substantiv)
Skinnuttaket for å holde pisken under kjøring, eller til karbin eller lansen når den er montert.
Bøtte (substantiv)
Koppen i visse orkideer.
Bøtte (verb)
For å plassere inne i en bøtte.
Bøtte (verb)
Å tegne eller løfte inn, eller som i bøtter.
"å bøtte vann"
Bøtte (verb)
Å regne kraftig.
Bøtte (verb)
Å reise veldig raskt.
Bøtte (verb)
For å kategorisere (data) ved å dele dem opp i bøtter, eller grupper av relaterte elementer.
Bøtte (verb)
Å sykle (en hest) hardt eller nådeløst.
Bøtte (verb)
Å gjøre, eller føre til (utvinning), med en viss hast eller ufaglivet fremover sving av kroppen.
Bin (substantiv)
En boks, ramme, barneseng eller lukket sted, brukt som en oppbevaringsbeholder.
"en kornbakke;"
"en vinbinge;"
"en kullkasse"
Bin (substantiv)
En beholder for søppel eller avfall.
"en søppelbøtte;"
"en søppelkasse;"
"en aske bin"
Bin (substantiv)
Noen av de diskrete intervallene i et histogram osv
Bin (substantiv)
sønn av; tilsvarer hebraisk tr = ben.
Bin (substantiv)
form av En kort form | binær
Bin (verb)
For å kaste bort (noe) ved å putte det i en søppelkasse, eller som om du legger det i en søppelkasse.
Bin (verb)
Å kaste bort, avvise, gi opp.
Bin (verb)
For å konvertere kontinuerlige data til diskrete grupper.
Bin (verb)
For å plassere i en søppelkasse for lagring.
"til bin vin"
Bin (verb)
alternativ form for vært
Bøtte (substantiv)
Et fartøy for å trekke opp vann fra en brønn, eller for å fange, holde eller føre vann, sap eller andre væsker.
Bøtte (substantiv)
Et fartøy (som kar eller øse) for å heise og transportere kull, malm, korn, etc.
Bøtte (substantiv)
En av beholderne på kanten av et vannhjul som vannet suser inn i, og får hjulet til å snu seg; også en flottør på et padlehjul.
Bøtte (substantiv)
Det ventilerte stempelet til en løftepumpe.
Bøtte (substantiv)
en av skovlene på rotoren til en turbin.
Bøtte (substantiv)
en bøttefull.
Bøtte
Å tegne eller løfte inn, eller som i bøtter; som for å bøtte vann.
Bøtte
Å helle over fra en bøtte; å drenke.
Bøtte
Å sykle (en hest) hardt eller nådeløst.
Bøtte
Å gjøre, eller føre til (utvinning), med en viss hast eller ufaglivet fremover sving av kroppen.
Bin (substantiv)
En boks, ramme, barneseng eller et stengt sted som brukes som en beholder for enhver vare; som, en kornbakke; en vinbinge; en kullkasse.
bin
Å legge i en søppel; som til bin vin.
bin
En gammel form for Be and Been.
Bøtte (substantiv)
en omtrent sylindrisk som er åpen i toppen
Bøtte (substantiv)
mengden i en bøtte
Bøtte (verb)
legg i en bøtte
Bøtte (verb)
bære i en bøtte
Bin (substantiv)
en kontainer; har vanligvis lokk
Bin (substantiv)
mengden i en søppelkasse
Bin (substantiv)
et identifikasjonsnummer som består av en todelt kode tildelt banker og spareforeninger; den første delen viser plasseringen og den andre identifiserer banken selv
Bin (verb)
oppbevar i binger
