Innhold
-
Kalv
En kalv (flertall, kalver) er den unge av husdyr. Kalver blir oppdrettet for å bli voksne storfe, eller slaktes for kjøttet, kalt kalvekjøtt, og for kalvskinnet. Begrepet "kalv" brukes også om noen andre arter. Se "Andre dyr" nedenfor.
Kalv (substantiv)
En ung ku eller okse.
Kalv (substantiv)
Lær laget av huden på leggen; spesielt et fint, lyst skinn brukt i bokbinding.
Kalv (substantiv)
En ung elefant, sel eller hval også brukt av noen andre dyr.
Kalv (substantiv)
Et bunn av is brutt fra en større isbre, ishylle eller isfjell.
Kalv (substantiv)
En liten øy, nær en større øy.
"mannens kalv"
Kalv (substantiv)
En førerhusfri jernbanemotor.
Kalv (substantiv)
En tafatt eller tullete gutt eller ung mann; enhver tullete person; en dolt.
Kalv (substantiv)
Baksiden av benet under kneet.
Kalv (substantiv)
Muskelen på baksiden av benet under kneet.
Kalve (verb)
Å føde en kalv.
Kalve (verb)
For å hjelpe fødselen av en kalv.
Kalve (verb)
Å føde (en kalv).
Kalve (verb)
Å felle et stort stykke, f.eks. et isfjell eller en mindre isblokk (kommer av et isfjell).
"Isbreen begynte å kalve selv mens vi så på."
"Isfjellet begynte å kalve selv mens vi så på."
Kalve (verb)
Å bryte av.
"Sjøen var farlig på grunn av isfjell som kalvet av den nærliggende breen."
"Sjøen var farlig på grunn av isblokker som kalvet av det nærliggende isfjellet."
"Når et isfjell bryter av fra en stor ishylle langs en eksisterende sprekk, ser det ut som et stort, flatt rektangel. Vanligvis er bare 10 prosent av et isfjell synlig over vannet. Når det kalvet, kan isfjellet ha vært glatt og flat under, men havstrømmer ville raskt forandret den. "
Kalve (verb)
Å felle (et stort stykke, f.eks. Et isfjell). Å løsne (en masse is), f.eks. en isblokk (kommer av et isfjell).
"Isbreen begynte å kalve et isfjell selv når vi så på."
"Isfjellet begynte å kalve en isblokk selv mens vi så på."
Kalv (substantiv)
Den unge til kua, eller fra storfedres bovine-familie. Også den unge av noen andre pattedyr, som for elefanten, neshornen, flodhesten og hvalen.
Kalv (substantiv)
Lær laget av huden på leggen; spesielt et fint, lyst skinn brukt i bokbinding; som å binde bøker i leggen.
Kalv (substantiv)
En tafatt eller tullete gutt eller ung mann; enhver tullete person; en dolt.
Kalv (substantiv)
En liten øy nær en større; som, kalven av mennesket.
Kalv (substantiv)
En liten ismasse satt fri fra den nedsenkede delen av en isbre eller berg, og stiger til overflaten.
Kalv (substantiv)
Den kjøttfulle hindre delen av benet under kneet.
Kalve (verb)
Å få frem en legg.
Kalve (verb)
Å få frem unge; å produsere avkom.
Kalve (verb)
Å kaste fra seg fragmenter som blir til isfjell; - sa om en isbre.
Kalv (substantiv)
ung av husdyr
Kalv (substantiv)
den muskulære bakdelen av skaftet
Kalv (substantiv)
fint skinn fra huden på en legg
Kalv (substantiv)
ung av forskjellige store morkake-pattedyr f.eks. hval eller sjiraff eller elefant eller bøffel
Kalve (verb)
frigjør is;
"Isfjellene og isbreene kalver"
Kalve (verb)
fødsel;
"hvalene kalver på denne tiden av året"
