Innhold
-
Mot
Mot (også kalt tapperhet eller tapperhet) er valget og viljen til å konfrontere smerte, smerte, fare, usikkerhet eller skremming. Fysisk mot er tapperhet i møte med fysisk smerte, motgang, død eller trussel om død, mens moralsk mot er evnen til å handle rett i møte med folkelig opposisjon, skam, skandale, motløshet eller personlig tap. Den klassiske dykten av styrke (andreia, fortitudo) er også oversatt "mot", men inkluderer aspektene ved utholdenhet og tålmodighet. I den vestlige tradisjonen har nevnte tanker om mot kommet fra filosofer, Sokrates, Platon, Aristoteles, Aquinas og Kierkegaard; i den østlige tradisjonen ble Tao Te Ching tilbudt noen tanker om mot. Nylig har mot blitt utforsket av psykologidisiplinen.
Mot (substantiv)
Kvaliteten på å være trygg, ikke redd eller lett skremme, men uten å være uaktsom eller hensynsløs.
"Det krever mye mot å lykkes i virksomheten."
Mot (substantiv)
Evnen til å gjøre ting som man synes er skremmende.
"Han plukket mot til å fortelle henne hvordan han følte det."
Mot (verb)
Å oppmuntre. 15th-17thc.
Modig (adjektiv)
Sterk i møte med frykt; modig.
"Fet | dristig | doughty | orped | spenstig | trofaste"
"Feige | redde | bety | svak"
Modig (adjektiv)
Å ha noen form for overlegenhet eller fortreffelighet.
Modig (adjektiv)
Å lage et fint show eller visning.
Modig (substantiv)
En indianerkriger.
Modig (substantiv)
En mann som våger utover skjønn; en bølle.
Modig (substantiv)
En utfordring; en trass; bravado.
Modig (verb)
Å møte med mot og styrke, å trosse, provosere.
"Etter å ha bravet triks på høyddykket, modet han et hopp fra den første dykkerplattformen."
Modig (verb)
Å pryde; for å være fin eller prangende.
Mot (substantiv)
evnen til å gjøre noe som skremmer en; tapperhet
"hun ba alle sitt mot til å møte prøvelsen"
Mot (substantiv)
styrke i møte med smerte eller sorg
"han kjempet med sin sykdom med stort mot"
Mot (substantiv)
Hjertet; ånd; temperament; disposisjon.
Mot (substantiv)
Hjerte; tilbøyelighet; ønske; vil.
Mot (substantiv)
Den sinnskvaliteten som gjør at man kan møte fare og vansker med fasthet, eller uten frykt eller besvimelse av hjertet; tapperhet; dristighet; Vedtak.
Mot
Å inspirere med mot; å oppmuntre.
Modig (adjektiv)
Dristig; modig; dristig; uforferdet; - imot feige; som, en modig mann; en modig handling.
Modig (adjektiv)
Å ha noen form for overlegenhet eller fortreffelighet; - spesielt slik som i iøynefallende.
Modig (adjektiv)
Å lage et fint show eller visning.
Modig (substantiv)
En modig person; en som våger.
Modig (substantiv)
Nærmere bestemt en indisk kriger.
Modig (substantiv)
En mann som våger utover skjønn; en bølle.
Modig (substantiv)
En utfordring; en trass; bravado.
Modig
Å møte med mot og styrke; å stille til tross; å trosse; å våge.
Modig
Å pryde; for å være fin eller prangende.
Mot (substantiv)
en åndskvalitet som lar deg møte fare for smerte uten å vise frykt
Modig (substantiv)
en nordamerikansk indisk kriger
Modig (substantiv)
mennesker som er modige;
"hjemmet til de frie og modige"
Modig (verb)
møte eller tåle med mot;
"Hun modet elementene"
Modig (adjektiv)
å ha eller vise mot; kunne møte og håndtere fare eller frykt uten å flinke;
"Kjennskap til fare gjør en modig mann modigere, men mindre vågal"
"et åpenhjertig modig hjerte ... seiret over smerter"
"gi et modig eksempel ved å lede dem trygt inn og ut av fiendtlig territorium"
Modig (adjektiv)
usårbar for frykt eller skremming;
"dristige oppdagelsesreisende"
"uredde journalister og fotografer"
"uklare pionerer"
Modig (adjektiv)
fargerike og prangende;
"jenter pyntet i modige nye kjoler"
"modige bannere som flyr"
"braw er et skotsk ord"
"en kjole litt for homofil for årene hennes"
"fugler med homofil fjærdrakt"
