Innhold

• Hovedforskjell
• FDI
• FII
• Viktige forskjeller

Hovedforskjell

Tilstrømning av utenlandske investeringer i landet forbedrer betalingsbalansen i landet mens utstrømning i form av import, utbytte, royalty, etc. resulterer i underskudd i betalingsbalansen. Hovedforskjellen mellom FDI og FII er at FDI refererer til en investering av utenlandske investeringer i innenlandske markeder eller organisasjoner. Mens FII refererer til en utenlandsk institusjon som investerer i innenlandske verdipapirer.

FDI

Utenlandske direkteinvesteringer eller enkel FDI refererer til en investering av utenlandske investeringer i innenlandske markeder eller organisasjoner. Imidlertid inkluderer den ikke de utenlandske investeringene i de innenlandske aksjemarkedene. Det blir sett på som mer nyttig for et land enn investeringer gjort av innenlandske selskaper i landet fordi aksjeinvesteringer potensielt er "varme penger" som kan etterlate seg ved det første tegn på problemer, mens FDI er holdbart og mer nyttig enten ting går bra eller dårlig. Betydningen av FDI inkluderer: økonomisk overføring i forex, produksjonsteknologi, styringsevner, fysiske ressurser som utstyr til maskinverktøy, osv. Institusjonelt system, informasjon og database, kontakter over hele verden, forskning og utvikling, opplæringsressurser og handelskanaler. FDI er forskjellig fra utenlandsk porteføljeinvestering (PFI) som står for investering i verdipapirer i et annet land i form av aksjer og obligasjoner. Opprinnelsen til investeringen påvirker ikke definisjonen som en FDI, dvs. investeringen kan gjøres enten 'uorganisk' ved å kjøpe et selskap i mållandet eller 'organisk' ved å utvide driften av en eksisterende virksomhet i det landet.

FII

Utenlandske institusjonelle investorer eller bare FII refererer til en utenlandsk institusjon som investerer i innenlandske verdipapirer. For å investere i innenlandske verdipapirer, er FII pålagt å være registrert i det innenlandske verdipapirer og børskommisjonen / styret har lov til å tegne nye verdipapirer eller handle med allerede utstedte verdipapirer. En institusjonell investor kan ha en viss innflytelse i ledelsen av selskaper, da det vil være berettiget til å utøve stemmeretten i et selskap. Gjennom dette kan den aktivt engasjere seg i selskapsstyring. Institusjonelle investorer har dessuten frihet til å kjøpe og selge aksjer, de kan handle en stor del der selskaper holder seg solvente, og som går under. Fordelene med FII er at det forbedrer strømmen av egenkapital, forbedret kapitalmarked, styrer usikkerhet og kontrollerer risikoer, hjelper med finansiell innovasjon, forbedrer selskapsstyring, utvikling av sikringsinstrumenter, etc.

Viktige forskjeller

1. I henhold til regel fra mange land, hvor en investor har en eierandel på 10% eller mindre i et selskap, vil den bli behandlet som FII, og hvis den er mer enn 10%, vil den bli behandlet som FDI.
2. Forskjellen mellom FDI og FII ligger heller i registrerings- eller godkjenningsprosessen og til en viss grad i de individuelle investeringsgrensene eller innesperringsbetingelsene som er spesifisert for hver kategori.
3. FDI er en langsiktig investering mens FII normalt er en kortsiktig investering.
4. FDI er en investering i fysiske eiendeler mens FII er en investering i finansielle eiendeler.
5. FDI strømmer inn i primærmarkedet mens FII strømmer i annenhåndsmarkedet.
6. FDI har andel i overskuddet til selskapet mens FII er kvalifisert for kapitalgevinst.
7. FDI har direkte innvirkning på sysselsetting av arbeidskraft og lønn mens FII ikke gjør det.