Innhold
Gauntlet (substantiv)
Beskyttende rustning for hendene, tidligere kastet som en utfordring å bekjempe.
Gauntlet (substantiv)
En lang hanske som dekker håndleddet.
Gauntlet (substantiv)
Et tau som hengekøyer eller klær henges på for tørking.
Gauntlet (substantiv)
To parallelle rekker av angripere som streiker mot en kriminell som straff
Gauntlet (substantiv)
Samtidig angrep fra to eller flere sider
Gauntlet (substantiv)
Enhver utfordrende, vanskelig eller smertefull prøvelse, ofte utført for soning eller straff
Gauntlet (substantiv)
En midlertidig konvergens av to parallelle jernbanespor som lar passere gjennom en smal åpning i hver retning uten å bytte.
Gantlet (substantiv)
alternativ stavemåte
Gauntlet (substantiv)
en sterk hanske med et langt, løs håndledd.
Gauntlet (substantiv)
en pansret hanske.
Gauntlet (substantiv)
den delen av hansken som dekker håndleddet.
Gauntlet (substantiv)
gå gjennom en skremmende eller farlig mengde eller opplevelse for å nå et mål
"hun måtte kjøre sprell av mannlige autografsøkere"
Gauntlet (substantiv)
gjennomgå den militære straffen for å motta slag mens du løp mellom to rader med menn med pinner.
Gauntlet (substantiv)
Se Gantlet.
Gauntlet (substantiv)
En hanske av slikt materiale at den forsvarer hånden mot sår.
Gauntlet (substantiv)
En lang hanske som dekker håndleddet.
Gauntlet (substantiv)
Et tau som hengekøyer eller klær henges på for tørking.
Gantlet (substantiv)
En militærstraff som tidligere var i bruk, der lovbryteren ble gjort for å løpe mellom to filer med menn som var mot hverandre, som slo ham da han gikk forbi.
Gantlet (substantiv)
En hanske. Se Gauntlet.
Gauntlet (substantiv)
å tilby eller akseptere en utfordring;
"kastet sprettet"
"tok opp gapestokken"
Gauntlet (substantiv)
en hanske av pansret skinn; beskytter hånden
Gauntlet (substantiv)
en hanske med lang erme
Gauntlet (substantiv)
en form for straff der en person blir tvunget til å løpe mellom to linjer med menn som vender mot hverandre og bevæpnet med klubber eller pisker for å slå offeret
Gantlet (substantiv)
å tilby eller akseptere en utfordring;
"kastet sprettet"
"tok opp gapestokken"
Gantlet (substantiv)
en hanske av pansret skinn; beskytter hånden
Gantlet (substantiv)
en hanske med lang erme
Gantlet (substantiv)
konvergensen av to parallelle jernbanespor på et smalt sted; de indre skinnene krysser og løper parallelt og avviker så slik at et tog forblir på sine egne spor til enhver tid
Gantlet (substantiv)
en form for straff der en person blir tvunget til å løpe mellom to linjer med menn som vender mot hverandre og bevæpnet med klubber eller pisker for å slå offeret