Innhold
-
Hammer
En hammer er et verktøy eller enhet som gir et slag (en plutselig slag) til et objekt. De fleste hammere er håndverktøy som brukes til å drive spiker, passe deler, smi metall og å skille gjenstander fra hverandre. Hammere varierer i form, størrelse og struktur avhengig av deres formål. Hammere er grunnleggende verktøy i mange bransjer. De vanlige funksjonene er et hode (oftest laget av stål) og et håndtak (også kalt en helve eller haft). Selv om de fleste hammere er håndverktøy, eksisterer drevne versjoner; de er kjent som drevne hammere. Typer krafthammer inkluderer damphammer og turhammer, ofte for tyngre bruksområder, for eksempel smiing. Noen spesialiserte hammere har andre navn, for eksempel slegge, mallet og hammel. Uttrykket "hammer" gjelder også enheter som gir slag, for eksempel hammeren til et skytevåpen, eller hammeren på et piano, eller hammerens skrape.
Hammer (substantiv)
Et verktøy med et tungt hode og et håndtak som brukes til å dunke.
Hammer (substantiv)
En bevegelig del av et skytevåpen som treffer skytepinnen for å slippe en pistol.
Hammer (substantiv)
Malelen, et lite bein i mellomøret.
Hammer (substantiv)
I et piano eller dulcimer, et trestykke dekket i filt som slår i snoren.
Hammer (substantiv)
En enhet laget av en tung stålkule festet til en trådlengde, og brukt til kasting.
Hammer (substantiv)
Den siste steinen til slutt.
Hammer (substantiv)
En frisbee-kastestil der platen holdes opp-ned med et forhåndsgrep og kastet over hodet.
Hammer (substantiv)
En del av en klokke som slår på en bjelle for å indikere timen.
Hammer (substantiv)
En som, eller det der, smiler eller knuses.
"St. Augustine var hammers av kjetter."
Hammer (verb)
Å slå gjentatte ganger med en hammer, noe annet redskap, neve osv.
Hammer (verb)
For å forme eller smi med en hammer; å forme ved å slå.
Hammer (verb)
For å understreke et poeng gjentatte ganger.
Hammer (verb)
Å treffe spesielt hardt.
Hammer (verb)
Å sykle veldig fort.
Hammer (verb)
Å slå internt, som om han blir truffet av en hammer.
"Jeg kunne høre motorens ventiler hamre når timerstangen ble kastet."
Hammer (verb)
Å beseire (en person, et lag) rungende
"Vi hamret dem 5-0!"
Maul (substantiv)
En tung langhåndtert hammer som brukes til å dele opp tømmerstokker ved å kjøre en kil inn i dem eller i kamp.
Maul (substantiv)
En situasjon der spilleren som bærer ballen, som må være på beina, blir holdt av en eller flere motstandere, og en eller flere av ballførerne lagkamerater binder seg til ballbæreren.
Maul (verb)
Å håndtere noen eller noe på en grov måte.
Maul (verb)
Til villmann; å forårsake alvorlige fysiske sår som vanligvis brukes av et dyr.
"Bjørnen slo ham på en forferdelig måte."
Maul (verb)
Å kritisere hardt.
Hammer (substantiv)
Et instrument for å drive spiker, slå metaller og lignende, bestående av et hode, vanligvis av stål eller jern, festet på tvers av et håndtak.
Hammer (substantiv)
Noe som i form eller handling ligner den vanlige hammeren
Hammer (substantiv)
En sfærisk vekt festet til et fleksibelt håndtak og kastet fra et merke eller ring. Vekten på hode og håndtak er vanligvis ikke mindre enn 16 kilo.
Hammer
Å slå med en hammer; å slå med kraftige slag; som å hamre jern.
Hammer
For å forme eller smi med en hammer; å forme ved å slå.
Hammer
Å danne seg i sinnet; å forme etter hard intellektuell arbeidskraft; - vanligvis uten.
Hammer (verb)
Å være opptatt med å danne hva som helst; å arbeide hardt som om å forme noe med en hammer.
Hammer (verb)
Å slå gjentatte slag, bokstavelig eller billedlig.
Maul (substantiv)
En tung trehammer eller bille.
Maul
Å slå og blåmerke med en tung pinne eller cudgel; å sår på en grov måte.
Maul
Å skade seg sterkt; å gjøre mye skade på.
Hammer (substantiv)
den delen av en pistollås som slår perkusjonshetten når avtrekkeren trekkes
Hammer (substantiv)
et håndverktøy med et tungt stivt hode og et håndtak; brukes til å levere en impulsiv kraft ved å slå
Hammer (substantiv)
en atletisk konkurranse der en tungmetallkule som er festet til en fleksibel ledning kastes så langt som mulig
Hammer (substantiv)
røret er festet til trommehinnen
Hammer (substantiv)
en tungmetallkule festet til en fleksibel ledning; brukt i hammerkastet
Hammer (substantiv)
en spiss som er dekket av filt og som får pianostrengene til å vibrere
Hammer (substantiv)
et kraftverktøy for å bore steiner
Hammer (substantiv)
banken (å levere gjentatte tunge slag);
"den plutselige hammeren i nevene fanget ham av vakt"
"det å slå føttene på gangen"
Hammer (verb)
slå med eller som med en hammer;
"hamre metallflaten"
Hammer (verb)
opprette ved å hamre;
"hamre sølvet i en bolle"
"smi et par tunger"
Maul (substantiv)
en tung langhåndtert hammer som brukes til å drive staker eller kiler
Maul (verb)
delt (tre) med en maul og kiler
Maul (verb)
skader stygt ved å slå