Innhold
Løs (verb)
For å finne en løsning på (et problem).
Løs (verb)
For å redusere til enkle eller forståelige forestillinger; å gjøre det klart eller sikkert; å løsne; å forklare.
"å løse en gåte"
Løs (verb)
Å løse igjen.
"Jeg må løse ligningen med de nye verdiene."
Løs (verb)
For å ta en fast beslutning om å gjøre noe.
"Jeg bestemmer meg for å fullføre dette arbeidet før jeg drar hjem."
Løs (verb)
Å bestemme eller bestemme i hensikt; å gjøre seg klar i tankene; å fikse; å bosette.
"Han ble løst av en uventet hendelse."
Løs (verb)
Å komme til enighet eller inngå fred; lappe forholdet, avgjøre forskjeller, begrave luka.
"Etter to uker med bickring, løste de endelig forskjellene sine."
Løs (verb)
Å bryte ned i bestanddeler; å dekomponere; å gå i oppløsning å vende tilbake til en enklere grunnlov eller en eldste stat.
Løs (verb)
Å føre til å oppfatte eller forstå; å kjenne; å informere; å overbevise; Å forsikre; å sørge for.
Løs (verb)
For å få et akkord til å gå fra dissonans til konsonans.
Løs (verb)
Å synliggjøre eller skille delene av noe.
Løs (verb)
For å finne IP-adressen til et vertsnavn, eller enheten som det refereres til med et symbol i kildekoden; å se opp.
Løs (verb)
Å smelte; å oppløse; å flytende eller mykgjøre (et fast stoff).
Løs (verb)
Å smelte; å oppløse; å bli flytende.
Løs (verb)
For å kondensere (en gass eller damp).
Løs (verb)
Å spre eller spre; å diskutere, som en betennelse eller en svulst.
Løs (verb)
Å slappe av; å ligge rolig.
Løs (verb)
Å skille racemiske forbindelser i deres enantiomerer.
Løs (substantiv)
Fastsettelse, viljestyrke.
"Det tok all min vilje å gå gjennom operasjonen."
Løs (verb)
For å finne et svar eller løsning på et problem eller spørsmål; å trene.
Løs (verb)
For å finne ulikhetene.
Løs (verb)
Å algebraisk manipulere en ligning eller ulikhet til en form som isolerer en valgt variabel på den ene siden, slik at den andre siden består av et uttrykk som kan brukes til å generere løsninger.
Løs (substantiv)
En løsning; en forklaring.
Løse
Å skille komponentdelene av; å redusere til de grunnleggende elementene; - sagt av sammensatte stoffer; derfor noen ganger for å smelte eller løse opp.
Løse
For å redusere til enkle eller forståelige forestillinger; - sagt om komplekse ideer eller obskure spørsmål; å gjøre det klart eller sikkert; å fri fra tvil; å disentangle; å løsne; å forklare; derav å rydde opp eller fjerne som tvil; som for å løse en gåte.
Løse
Å føre til å oppfatte eller forstå; å kjenne; å informere; å overbevise; Å forsikre; å sørge for.
Løse
Å bestemme eller bestemme i hensikt; å gjøre seg klar i tankene; å fikse; å bosette; som, han ble løst av en uventet hendelse.
Løse
Å uttrykke, som en mening eller besluttsomhet, ved oppløsning og avstemning; å erklære eller avgjøre ved en formell avstemning; - etterfulgt av en klausul; som huset besluttet (eller det ble besluttet av huset) at ingen penger skulle være bevilget (eller, til passende penger).
Løse
Å endre eller konvertere ved resolusjon eller formell avstemning; - kun brukt refleksivt; som huset besluttet seg selv i en komité for helheten.
Løse
Å løse et problem ved å oppregne flere ting som skal gjøres, for å få tak i det som kreves; å finne svaret på eller resultatet av.
Løse
Å spre eller spre; å diskutere, som en betennelse eller en svulst.
Løse
Å la tonene (som om det er uenighet) følge deres flere tendenser, noe som resulterer i en samstemhet.
Løse
Å slappe av; å ligge rolig.
Løs (verb)
Å bli delt inn i komponentene eller distinkte prinsipper; å gjennomgå oppløsning.
Løs (verb)
Å smelte; å oppløse; å bli flytende.
Løs (verb)
Å bli avgjort i mening; å bli overbevist.
Løs (verb)
Å danne et formål; å ta en avgjørelse; spesielt for å bestemme etter refleksjon; som å løse et bedre liv.
Løs (substantiv)
Handlingen med å løse eller gjøre klar; Vedtak; løsning.
Løs (substantiv)
Det som er vedtatt eller bestemt; avgjørende konklusjon; fast formål; besluttsomhet; også juridisk eller offisiell bestemmelse; en lovgivningserklæring; en oppløsning.
Løse
Å forklare; å løse; å utfolde seg; å rydde opp (hva som er uklar eller vanskelig å bli forstått); å trene til et resultat eller en konklusjon; som for å løse tvil; å løse vanskeligheter; å løse et problem.
Løs (substantiv)
En løsning; en forklaring.
Løs (substantiv)
egenskapen til å være resolutt; fasthet av formål;
"resolusjonen hans bar ham gjennom slaget"
"det var hans urokkelige oppløsning å fullføre arbeidet"
Løs (substantiv)
et formelt uttrykk av et møte; ble enige om ved en avstemning
Løs (verb)
bringe til en slutt; avgjøre endelig;
"Saken ble avgjort"
"Dommeren avgjorde saken til fordel for saksøkeren"
"Faren dømte da sønnene kranglet om arven deres"
Løs (verb)
komme til en konklusjon etter en diskusjon eller diskusjon
Løs (verb)
ta en beslutning;
"han bestemte seg for aldri å drikke igjen"
Løs (verb)
forstå betydningen av;
"Spørsmålet om meningen med livet kan ikke besvares"
Løs (verb)
synliggjør;
"kan dette bildet løses?"
Løs (verb)
finne løsningen;
"løse en ligning"
"løse for x"
Løs (verb)
føre til en løsning;
"Oppskriften sier at vi skal løse opp en kopp sukker i to kopper vann"
Løs (verb)
finne løsningen på (et problem eller spørsmål) eller forstå betydningen av;
"løste du problemet?"
"Tren dine problemer med sjefen"
"denne ubehagelige situasjonen kommer ikke til å ordne seg"
"fikk du det?"
"Fikk du min mening?"
"Han kunne ikke jobbe matematikkproblemet"
Løs (verb)
finne løsningen;
"løse en ligning"
"løse for x"
Løs (verb)
avregne som gjeld;
"tømme en gjeld"
"løse en gammel gjeld"
