Innhold
Forførende (adjektiv)
Attraktiv, forlokkende, fristende.
"Ondskap sies å være forførende, og det er en av grunnene til at folk gjør det de vet at de ikke burde."
Forføre (verb)
Å lokke eller lokke (noen) bort fra plikt, aksepterte prinsipper eller forsvarlig oppførsel; å føre på villspor.
Forføre (verb)
Å lokke eller fremkalle (noen) til å delta i et seksuelt forhold.
Forføre (verb)
Å ha samleie med.
"Han hadde gjentatte ganger forført jenta i bilen sin, hotellene og hjemmet."
Forføre (verb)
Å vinne eller tiltrekke.
"Han ble forført av byens sterke lys og glamour."
Forførende (adjektiv)
fristende og attraktiv; fristende
"en forførende stemme"
Forføre (verb)
lokke (noen) til seksuell aktivitet
"en advokat hadde forført en kvinnelig klient"
Forføre (verb)
lokke (noen) til å gjøre eller tro på noe utilrådelig eller lurt
"de skal ikke la seg forføre til å tro at deres suksess utelukket muligheten for et tilbakefall"
Forføre (verb)
tiltrekke seg kraftig
"melodien forfører øret med varme strengetoner"
Forførende (adjektiv)
Tenderer til å komme på villspor; egnet til å villede ved smigrende opptredener; fristende; forlokkende; som et forførende tilbud.
Forføre
Å trekke bort fra banen til retthet og plikt på noen måte; å lokke til det onde; å føre på villspor; å friste og føre til misgjerning; å ødelegge.
Forføre
Spesielt for å fremkalle til å delta i seksuell omgang.
Forførende (adjektiv)
har en tendens til å lokke til en ønsket handling eller tilstand
Forføre (verb)
indusere til å ha sex;
"Harry forførte endelig Sally"
"Scoret du i går kveld?"
"Harry laget Sally"
Forføre (verb)
lokke eller lokke bort fra plikt, prinsipper eller forsvarlig oppførsel;
"Hun ble forført av fristelsen til enkle penger og begynte å jobbe i en massasjesalong"