Innhold

• lovfestet

  
  

  En statut er en formell skriftlig vedtakelse av en lovgivende myndighet som styrer en by, stat eller land. Statutter kommanderer eller forbyr noe, eller erklærer retningslinjer. Vedtekter er regler laget av lovgivende organer; de skilles fra rettspraksis eller presedens, som avgjøres av domstoler, og forskrifter gitt av offentlige etater.

• Lovfestet (adjektiv)

  Av, relatert til, vedtatt eller regulert av en lov.

• Obligatorisk (adjektiv)

  Det obligatoriske; kreves eller kommanderes av myndighet.

  "Oppmøte på en skole er vanligvis obligatorisk for barn."

• Obligatorisk (adjektiv)

  Av, være eller relatere til et mandat.

  "Obligatorisk Palestina"

• Obligatorisk (substantiv)

  En person, organisasjon eller stat som mottar et mandat; et mandat.

• Lovfestet (adjektiv)

  påkrevd, tillatt eller vedtatt ved lov

  
  

  "lovpålagt kontroll over prisene"

• Lovfestet (adjektiv)

  har kommet til å bli påkrevd eller forventet gjennom å bli gjort eller laget regelmessig

  "den lovfestede juletelefonsamtalen til moren hans"

• Obligatorisk (adjektiv)

  kreves av lov eller mandat; obligatorisk

  "Å bruke hjelmer ble gjort obligatorisk for pedalsyklister"

• Obligatorisk (adjektiv)

  av eller formidle en kommando

  "han ønsket ikke at retningslinjene skulle være obligatoriske"

• Obligatorisk (substantiv)

  variant skrivemåte for mandat

• Lovfestet (adjektiv)

  Vedtatt ved vedtekter; avhengig av vedtekter for dens myndighet; som en lovbestemmelse.

• Obligatorisk (adjektiv)

  Inneholder en kommando; preceptive; katalogen.

• Obligatorisk (adjektiv)

  Det obligatoriske; obligatorisk; kreves av myndighet.

  
  

• Obligatorisk (adjektiv)

  Ikke valgfri; ikke i stand til å bli endret eller ignorert; som syv obligatoriske klausuler i kontrakten.

• Obligatorisk (substantiv)

  Samme som mandatær.

• Lovfestet (adjektiv)

  knyttet til eller opprettet vedtekter;

  "lovpålagte spørsmål"

  "lovfestet rett"

• Lovfestet (adjektiv)

  foreskrevet eller autorisert av eller straffes i medhold av en lov;

  "lovbestemte begrensninger"

  "en lovfestet aldersgrense"

  "lovbestemte forbrytelser"

  "lovfestet voldtekt"

• Obligatorisk (substantiv)

  mottakeren av et mandat

• Obligatorisk (substantiv)

  et territorium overgitt av Tyrkia eller Tyskland etter første verdenskrig og satt under veiledning av en annen europeisk makt inntil de klarer å stå alene

• Obligatorisk (adjektiv)

  kreves av regel;

  "i de fleste skoler er kroppsøving obligatorisk"

  "oppmøte er obligatorisk"

  "påkrevd lesing"