Innhold

• stuporous

  
  

  Stupor (fra latin stupere, "bli lamslått eller forbløffet") er mangelen på kritisk mental funksjon og et bevissthetsnivå der en lidende nesten ikke svarer og bare svarer på basistimuli som smerte. De i en forbløffende tilstand er stive, stumme og ser bare ut til å være bevisste, da øynene er åpne og følger gjenstandene rundt. Ordet stammer fra den latinske stuporen ("nummenhet, ufølsomhet"). Karakterisert av svekkelser av reaksjoner på ytre stimuli, forekommer det vanligvis ved infeksjonssykdommer, kompliserte toksiske tilstander (f.eks. Tungmetaller), alvorlig hypotermi, psykiske sykdommer (f.eks. Schizofreni, alvorlig klinisk depresjon), epilepsi, vaskulære sykdommer (f.eks. Hypertensiv encefalopati), sjokk (f.eks. læring av et dødsfall eller å overleve et bilulykke), neoplasmer (f.eks. hjernesvulst), vitamin D-mangel og andre sykdommer.

• Obtunded

  Obtundation refererer til mindre enn full årvåkenhet (endret bevissthetsnivå), vanligvis som et resultat av en medisinsk tilstand eller traumer. Rotordet, obtund, betyr "sløv eller mindre skarp" jfr. stump vinkel.

  
  

• Stuporous (adjektiv)

  å ha sakte eller forvirrede reaksjoner, som i en stupor; omtåket

• Obtunded (adjektiv)

  Langt fra våken eller orientert til tid og rom, og viser andre tegn på å bli forvirret, en tilstand som bare er åpenhjertig.

• Stuporous (adjektiv)

  bedøvet eller forvirret og treg til å reagere (som fra slag eller beruselse eller utmattelse)