Innhold
Wander (verb)
Å flytte uten formål eller spesifisert destinasjon; ofte på jakt etter levebrød.
"å vandre over åkrene"
Wander (verb)
Å forvilla; bortkommen fra kursen; feile.
"En forfatter vandrer fra faget sitt."
Wander (verb)
Å begå utroskap.
Wander (verb)
Å gå et sted indirekte eller i varierende hastighet; å bevege seg i en buet bane.
Wander (verb)
Å tenke på å miste fokus eller klarhet i argumentasjonen eller oppmerksomheten.
Wander (substantiv)
Handlingen eller forekomsten av vandrende.
"Å gå en vandring"
Wonder (substantiv)
Noe som forårsaker forundring eller ærefrykt; et vidunder.
"Verdens underverker ser ut til å komme i syvinger."
Wonder (substantiv)
Noe forbausende og tilsynelatende uforklarlig.
"Ideen var så sprø at det er rart at noen gikk sammen med den."
Wonder (substantiv)
Noen veldig talentfulle til noe, et geni.
"Han er et under med å lage mat."
Wonder (substantiv)
Sansen eller følelsen som kan inspireres av noe nysgjerrig eller ukjent; overraskelse; forbauselse, ofte med ærefrykt eller ærbødighet.
Wonder (substantiv)
En mental grubling, en tanke.
Lurer (verb)
Å bli berørt med overraskelse eller beundring; å bli slått med forbauselse; å bli overrasket; å undre seg; ofte fulgt av kl.
Lurer (verb)
Å gruble; å føle tvil og nysgjerrighet; å vente med usikker forventning; å spørre i sinnet.
"Jeg lurer på om pingviner kan fly."
Wander (verb)
gå eller bevege deg på en rolig eller målløs måte
"Jeg vandret gjennom de trange gatene"
Wander (verb)
reise målløst gjennom eller over (et område)
"han fant henne vandre i gatene"
Wander (verb)
(av en vei eller elv) slingring
"den smale veien vandrer langs fjæra"
Wander (verb)
flytt sakte bort fra et fast punkt eller sted
"oppmerksomheten hans hadde vandret"
"vær så snill, ikke vandre av igjen"
Wander (verb)
være utro med den vanlige seksuelle partneren din
"han hadde giftet seg med henne, og han hadde ikke tenkt å vandre"
Wander (substantiv)
en handling eller et eksempel på vandring
"skur gå på vandrer sånn i nattkjolen hennes"
Wander (verb)
Å rusle hit og dit uten noen bestemt kurs eller uten noen bestemt gjenstand. å rekke om; å spasere; å rove; som å vandre over åkrene.
Wander (verb)
Å gå vekk; å reise fra; å forvilla av; å avvike; å komme på villspor; som en forfatter vandrer fra faget sitt.
Wander (verb)
Å være villfarende; ikke å være under veiledning av fornuft; å fantasere; som, sinnet vandrer.
Wander
Å reise over uten et visst kurs; å krysse; å rusle gjennom.
Wonder (substantiv)
Den følelsen som er begeistret av nyhet, eller presentasjonen for synet eller sinnet av noe nytt, uvanlig, rart, stort, ekstraordinært eller ikke godt forstått; overraskelse; forbauselse; beundring; undring.
Wonder (substantiv)
En årsak til undring; det som vekker overraskelse; en merkelig ting; et vidunderbarn; et mirakel.
Lurer (verb)
Å bli berørt med overraskelse eller beundring; å bli slått med forbauselse; å bli overrasket; å undre seg.
Lurer (verb)
Å føle tvil og nysgjerrighet; å vente med usikker forventning; å spørre i sinnet; som, han lurte på hvorfor de kom.
Wonder (adjektiv)
Herlig.
Wonder (adverb)
Fantastisk.
Wander (verb)
bevege deg målløst eller uten noe mål, ofte på jakt etter mat eller sysselsetting;
"Sigøynerne streifet i skogen"
"roving vagabonds"
"den vandrende jøde"
"Kvegene streiferer over prærien"
"arbeiderne driver fra en by til en annen"
"De rullet fra by til by"
Wander (verb)
være seksuelt utro med partneren i ekteskapet;
"Hun jukser med mannen sin"
"Kan mannen hennes vandre?"
Wander (verb)
gå via en indirekte rute eller uten fast tempo;
"Etter middagen vandret vi inn i byen"
Wander (verb)
å bevege seg eller få til å bevege seg i en sinuous, spiral eller sirkulær kurs;
"elven slynger seg gjennom åsene"
"stien slynger seg gjennom vinmarkene"
"noen ganger vandrer gikt gjennom hele kroppen"
Wander (verb)
miste klarhet eller vende fra, særlig fra hovedtemaet for oppmerksomhet eller argumentasjonsforløp i å skrive, tenke eller snakke;
"Hun klemmer alltid når hun forteller en historie"
"hennes sinn vandrer"
"Gå ikke av når du holder et foredrag"
Wonder (substantiv)
følelsen vekket av noe rart og overraskende
Wonder (substantiv)
noe som forårsaker følelser av undring;
"moderne vitenskaps underverk"
Wonder (substantiv)
en tilstand der du vil lære mer om noe
Lurer (verb)
ha et ønske eller ønske om å vite noe;
"Han lurte på hvem som hadde bygget denne vakre kirken"
Lurer (verb)
stille i tvil eller uttrykke tvilsomme spekulasjoner;
"Jeg lurer på om dette var den rette tingen å gjøre"
"hun lurte på om det ville snø i natt"
Lurer (verb)
bli overrasket over;
"Vi undret oss over barns språklige evner"
